Jeg vil dele ideer, inspirasjon og det jeg lærer underveis.

mandag 24. februar 2014

Ukens kjekke link:

Hageplanleggere

Hageplanleggere finner man overalt på nettet. Noen mer avanserte enn andre. De fleste koster penger eller er for kompliserte. Jeg har funnet to sider som jeg syns er lette og veldig nyttige for å ha en oversikt over hva du planter og hvordan du ønsker hagen skal se ut. Det beste er at disse er gratis :-D




lørdag 22. februar 2014

Sommerblomster eller Stauder?

Sammenligninge årlige(sommerblomster) og flerårige blomster(stauder) er som å sammenligne epler og appelsiner. Hver type blomst har sine egne særtrekk og fortrinn.

Årlige blomster fullfører sin livssyklus på bare én vekstsesong. Med andre ord, du plante et frø(eller en plante), det spirer og vokser blomster, og deretter dør planten, alle i løpet av samme år. Årlige blomster vil som regel blomstre fra våren til høstens frost. Selv om de må plantes hvert år, er ettårige vanskelig å slå i form av farge, blomst og sesonglang farge.

Populære årlige blomster inkluderer Petunia, Ringblomster, Zinnias og Impatiens Parviflora. Hvis du leter etter noe litt mer eksotisk enn disse tradisjonelle blomstene, prøv Cleome blomst, Gazania, Catharanthus og lisianthus( Eustoma ).


* lisianthus*
Flerårige blomster er de som vokser i tre år eller mer. Selv om de fleste stauder har en relativt kort sesong av blomst, så kan du kombinere flere arter i din planting for å få blomstring hele sesongen.

Det er ingen ende på farger, teksturer og størrelser tilgjengelig i flerårige planter. Noen av de mest populære stauder inkluderer Daylilies, Hosta, Peoner og
Chrysanthemum. For et spekter av blått, prøv Søyleblomst. Eller for en delikat bukett med gule blomster, prøv Vakkerøye. For dramatisk sen - sesongen farge, prøv Solhatter.

*Daylilies*
Kan ikke bestemme om du vil plante ettårige eller stauder? Du trenger ikke å velge det ene eller det andre. Ettårige og stauder kan kombineres i din hage for å høste det beste av begge deler!
Nyttige hagelinker:
Planteguiden

Klimasoner

Dyrke frø

onsdag 5. februar 2014

Før du planter

Herdighetssoner
Det første du må gjøre før du starter hagen din er å sjekke hvilke herdighetssone hagen er i, og velge planter ut ifra dette.  Dette er også veldig viktig for dere som ønsker å kjøpe planter fra utlandet. F.eks. fra E-Bay (sykt billige frø VS Plantasjen!)


Norge er jo et land med nokså store forskjeller i klima, og man har derfor delt landet inn i ulike herdighetssoner (klimasoner) basert på hvor lett det er for en plante å overleve i hagen. H1 er de mildeste delene av landet, mens H8 er de delene av landet med tøffest klima. Dersom du har en hage i H4 så skal i teorien alle planter fra H4 til H8 greie seg hos deg, mens plantene i H1 til H3 mest sannsynlig vil stryke med om vinteren.

Soneinndelingen er gjort basert på blant annet vintertemperatur, om det er snødekke og hvor lang vekstsesongen er. Vær oppmerksom på at sonekartet er et grovt anslag, din hage kan ha bedre eller dårligere herdighet enn kartet anviser. Og du kan faktisk ha flere ulike klimasoner i samme hage! Inntil husveggen hvor det er lunt og hvor grunnmuren magasinerer noe varme er det bedre forhold enn ute på den åpne plenen.

Hvor finne ut hvilken herdighet plantene har
De fleste norskproduserte oppslagsverk om planter oppgir herdighetssoner. Du kan også Google plantens navn for å finne rett herdighetssone.

pH og kalking
Utenom herdighetssonen så må du også velge en plante som vil trives i din hage. Enkelte planter har spesielle krav til jorden. De får ikke de riktige utviklingsmulighetene dersom pH-verdien er feil. pH-verdien i jorda bestemmes av jordtype, bruksområde og klima, og endres over tid. Mye nedbør kan f.eks. resultere i næringsfattig jord og lav pH. Både for høy og for lav pH kan gi plantene næringsmangel som igjen hemmer planteveksten.

Måle pH-verdi
Man kan kjøpe et pH-test sett i de fleste hagesentre, eller pH papir på apoteket. Man kan da enten klemme vann utav jorda, eller blande en jordprøve i destillert vann.
Dersom jorda er for sur kan man bruke kalk til å heve pH-en.


Viktige ting å huske på ved kalking

- Intensiv kalking kan utarme jorda, vurder derfor behovet for kalking nøye.
- Jord som tilføres organisk gjødsel, tåler sannsynligvis lavere pH enn det som generelt anbefales ved konvensjonell drift.
- Kalkbehovet varierer med jordart og plantekultur.
- Sparsom kalking er i overensstemmelse med idégrunnlaget til økologisk landbruk, der en tilstreber å bruke et minimum av tilførte ressurser.
- Rask og stor forandring i pH-verdi er uheldig for jordlivet.
- Ved lav pH kan innhold av plantetilgjengelig aluminium og mangan bli så høyt at plantene skades og tilgjengeligheten av molybden blir dårlig.
- Ved høy pH reduseres tilgjengeligheten av fosfor, jern, bor, sink, nikkel og kopper.
- Sjekk om kalkingsmiddelet er godkjent for bruk i økologisk drift.
Den ideelle pH-verdien
Hva som er en ideell pH-verdi for sunn plantevekst, varierer med jordtype og planteslag. Normalt bør jorda ligge mellom pH 5 – pH 6,5. Men det finnes flere planter som trives best på lavere eller høyere verdier.


Surjordsplanter
Surjordsbedet bør ikke ha en pH høyere enn 5,5. Surjordsplanter krever også luft rundt røttene og en jevnt fuktig jord. Sur jord må ikke forveksles med våt jord. Mange tror også at jorden blir sur når det plantes surjordsplanter i den, men dette er feil. Eksempel på surjordsplanter er: Rhododendron, Pieris, og Amerikansk blåbær.


Panter som trives ved høy pH
Flere planter klarer seg fint med en pH over 6,5 slik som: Buksbom, Tysbast, Beinved, Einer, buskfuru, potentilla, kirsebær, plomme, syrin, viburnum m.m.


PH og jordtyper
I myrjord, som har et svært lavt innhold av mineralpartikler, er for eksempel ikke aluminiumforgiftning noe problem, så her kan det være god plantevekst under pH 5,5. Blir pH over 6,5 på myrjord, kan plantene derimot lett få jernmangel.


Siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord. Planter i sandjord er derimot mer utsatt for mangel på mangan og sink når pH nærmer seg 7, enn planter i leirjord.

Velg en god plante
Se etter at du velger en plante som ser frisk og fin ut. Ta gjerne av potta og sjekk at ikke røttene er sammenfiltret. Se også på planteetiketten at den inneholder de opplysningene som kreves: Norsk og botanisk navn, produksjonssted og salgsstørrelse. Spør gjerne betjeningen om råd.

Når du så kommer hjem og skal plante, bør du velge et plantested som er best mulig egnet til det du skal plante.

Trives den best i sol, skygge eller halvskygge? Tåler den tørke? Er det en surjordsplante? Er det en skjermingsplante eller bør den helst stå lunt?

Grav, fyll og plant
• Før du skal sette planten i jorda, er det lurt å la den stå en stund i ei bøtte med vann, særlig hvis den er tørr fra før.

• På plantestedet du har valgt, graver du et hull som er så stort at det er plass til å fylle cirka 25 centimeter jord under rotklumpen.
• Er jorda stiv og tung, bør du løs den opp slik at det blir god drenering. Fjern eventuelt stein, gamle røtter og lignende.
•Er det veldig tørt, kan du med fordel vanne litt i selve plantehullet før planting.
• Bland inn gjødsel sammen med jorda du har spadd opp fra hullet.
• Husk å ta av plastpotta, sett deretter planten ned i plantehullet, og fyll igjen rundt den. Tråkk lett rundt planten etter at du har fylt på jord. Vann rundt planten, og trekke inn i jorda.

De første to-tre ukene regnes som plantens etableringstid. Da er det viktig at du driver litt "barselpleie".

Vann ofte og mye, selv om det regner. Pass også på at planten får stå i fred slik at røttene får etablert seg på det nye voksestedet.

Planting av roser
Når du skal plante roser, er det svært viktig at du planter den dypt nok.

• Korrekt planting av roser er at den skal settes ned ti centimeter dypere enn podestedet. Hvis du planter roser for grunt, risikerer du at det kommer villskudd fra rota.
• De fleste rosene som selges i dag, består nemlig av to deler: En rotplante fra en villrose eller en annen hardfør sort, og så er selve rosebusken podet ("spleiset") på denne roten.
• Etter at rosebusken er plantet, bør du gjødsle med rosegjødsel en gang pr. måned.

Planting av frukttrær
• Lag et stort hull, 40-50 cm dypt og tilsvarende vidt.
• gjødsel og plantejord i hullet.
• Det er svært viktig at det ikke er jord over podestedet på frukttrær, da vil det råtne.
• Sørg også for å støtte opp stammen slik at treet vokser rett opp.